Innføring i anvendt mikroøkonomi

Dere finner foreløpig forelesningsplan og pensumoversikt her. Detaljer om kurset, slik som antall innleveringer, kan dere lese om på BI sine hjemmesider for dette kurset. Kurssidene finner dere her. Pensum hentes i all hovedsak fra boken til Erik Grønn -- Anvendt mikroøkonomi. I tillegg hentes det støttelitteratur underveis i semesteret der det skulle være nødvendig.

I år vil undervisningen skje digitalt, i alle fall til å begynne med. Det er forelesning hver torsdag, og forelesningene streames live via Zoom.

I tillegg til live-stream vil det fra sentralt hold i BI tilgjengeliggjøres digitale læringsressurser for dette kurset. Det vil komme tydelig fram i pensumlisten hva som dekkes i forelesningene og hva som dekkes av de digitale ressursene.

Obligatorisk aktivitet

Forelesning 1

I første forelesning skal gi dere en introduksjon til anvendt mikroøkonomi. Hva legger vi i begrepet anvendt? Forelesningsnotatene finner dere her .

Hva er samfunnsøkonomi? Jeg anbefaler alle interesserte i økonomifaget å se noen av de korte vidoene på hjemmesidene til Institute of New Economic Thinking. Robert Skidelsky, en annerkjent britisk økonom, gir oss sin tolkning av hvordan økonomifaget best kan forstås. How and how-not to do economics

Forelesning 2

I andre forelesning skal vi lære modeller som gir oss anledning til å studere hvordan skatter påvirker markedene. Hva er konsekvensen av innføring av skatter, avgifter eller subsidier? Hvem bærer byrden av økte avgifter eller tollsatser? Dette skal vi gi svar på i dag. Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 3

I dag skal vi gå gjennom kapittel 6 og 11.1-11.3. Vi skal i denne forelesninge se på begrepet eksternaliteter og diskutere hvordan vi kan bruke skatter (og andre markedsbaserte tiltak) og direkte reguleringer for å håndtere de eksterne effektene. Dere finner notater her

Forelesning 4

I største delen av samfunnsøkonomi faget diskuterer vi goder som konsumeres av den enkelte. Og goder som ikke kan konsumeres av flere andre når du allerede har konsumert godet. I forelesning 4 skal vi se nærmere på kollektive goder. Kollektive goder kjennetegnes av at nytten fra godet ikke reduseres av at andre også konsumerer godet.
Fyrverkeri er et typisk eksempel på et kollektivt gode. Når fyrverkeriet er påtent og på vei til værs så vil alle som står i nærheten ha mulighet til å konsumere fyrverkeriet. Og for mange, vil nytten av fyrverkeriet ikke påvirkes av hvem som "eier" raketten og nytten vil heller ikke bli mindre av at dere er flere som tar del i fyrverkeriet.

Forelesningsnotater finner dere her.

Forelesning 5

Standardmodellen i samfunnsøkonomi forutsetter at det er fullkommen konkurranse. Særlig kritisk er forutsetningen at det skal være mange små aktører på "begge sider av bordet". Da vil ikke hvert enkel bedrift eller kunde kunne påvirke markedsprisen. 

I forelesning 5 skal vi se på hvordan bedrifter tilpasser seg når de har stor markedsmakt og med det mulighet til å sette prisen på varen de produserer. Vi skal også se på hvordan arbeidsmarkedet påvirkes av en fagforening med stor forhandlingsmakt.

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 6

I dag skal vi dykke dypere ned i hva som skjer i markedet der det er mangelfull informasjon. Vi skal bli kjent med begrep som asymmertisk informasjon, moralsk hasard og skjevt utvalg.

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 7

Denne forelesningen diskuterer statens og kommunenes rolle i norsk økonomi. Vi ser først på noen kjennetegn knyttet til offentlig sektor og offentlige myndigheter. Videre fortsetter vi med en gjennomgang av offentlig styringssvikt. Vi blir kjent med begrep som public choice og går gjennom Niskanens byråkratimodell og rent-seeking.

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 8

Dagens tema er skatteøkonomi. Vi skal se på det norske skattesystemet og går nærerme inn på to viktige egenskaper til et skattesystem: Hvordan vi håndterer fordeling mellom individer og høyest mulig effektivitet.

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 9

Når myndighetene skal prioritere mellom ulike investeringsprosjekter er det helt avgjørende for å maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet at det er det mest lønnsomme prosjektene som gjennomføres. Nyttekostnadsanalyser er verktøyet som brukes for å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. I denne forelesningen skal vi se på hvordan vi kan bruke vurderinger knyttet til nytte og kostnad av et prosjekt.

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 10

Vi fortsetter med nyttekostnadsanalyse. Helt avgjørende for å beregne nytten og kostnaden i prosjekter er riktige kalkulasjonspriser. Vi diskuterer hvordan vi kan bruke alternative mål og metoder for å beregne verdien av liv og helse, verdien av tid (arbeidstid og fritid), og gir et kort innblikk i beregning av miljø og kultur.

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 11

Vi skal i dag se på miljøøkonomi. Hvordan kan vi anvende den kunnskapen vi allerede har opparbeidet oss i mikroøkonomi til å løse anvendte problemer rundt miljøspørsmål

Forelesningsnotater finner dere her

Forelesning 12

Internasjonal handel og globalisering er et tema som aldri går av moten. Det er lite kontroversielt å hevde at vår velstand er positivt påvirket av internasjonal handel. I denne forelesningen skal vi lære om to enkle modeller for handel. Adam Smith sin modell om hvordan absolutte fortrinn skaper lønnsomhet ved handel. Og David Ricardo sin modell for hvordan komparativt fortrinn skal lønnsomhet ved handel.

Forelesningsnotater finner dere her her

Forelesning 13

Vi skal i dag snakke om næringsøkonomi.

Forelesningsnotater finner dere her her

Forelesning 4

Vi skal i dag snakke om privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Det er et spennede og stadig aktuelt tema. I forelesning vil vi diskutere hvorfor konkurranseutsetting er relevant, noen av utfordrigene med konkurranseutsetting, og diskutere hvordan dette kan gjøres.

Forelesningsnotater finner dere her her